EN KORT ORIENTERING OM WINIX 

Svein Arne Rasmussen

Winix er navnet som har avløst Pegasus for programproduktene som er beskrevet under.
Forfatteren regner med at leseren har visse kunnskaper om datakommunikasjon og nettverksteknologi.
Pegasus er navnet på et programvareprodukt under utvikling for Undervisnings- og forskningsdepartementet/Datasekretariatet. Den andre prototyp er til utprøving i flere miljøer nå; en tredje kommer ut i disse dager (ult. oktober). Programvaren blir utviklet ved Scandinavian Support Systems (SSS) i Linköping, Sverige i samarbeid med forskningsstiftelsen TISIP1 ved ingeniørhøgskolen i Trondheim.
Programmet er meget omfattende m.h.t. tjenester. Disse vil bli nevnt under. En av hovedmålsetningene med Winix er at den skal være slagkraftig, relevant i undervisning og enkel i bruk.
For å sikre målsetningene nevnt ovenfor, prøves programmet fortløpende ut i undervisningssituasjoner, foreløpig gjennom prosjekter ved tre videregående skoler 2.
Programvaren er delt inn i to hovedkomponenter:

 

WINIX 1 

Winix 1 er et kommunikasjonsverktøy som skal være et redskap til datakommunikasjon. Det kan brukes separat, eller inkorporert i Winix 2. Winix 1 skal også være et opplæringsverktøy innen datakommunikasjon. Programmet skal simulere baseverter, slik at det gir studenten opplæring i bruk av noen systemer for elektronisk dataformidling, parametre for kommunikasjon, problemer innen kommunikasjon.
Winix skal også gi opplæring i Winix-pakken gjennom "film" (demonstrasjon) og simulering.
Samtidig skal det være et redskap til søk i databaser, Winix egen eller andre. Det skal også være et verktøy til å bearbeide og systematisere denne informasjonen.
En prototyp av Winix 1 er under arbeid ved TISIP.
 

 

WINIX 2 

Winix 2 blir benyttet i LAN 3 og WAN 4. Winix 2 har m.a. følgende tjenester (ikke alle er implementert i skrivende stund):

 

- Elektronisk post
- Konferanser
- Remote PC
- Distribuert database 5
- Prat (chat)
- Programvaredistribusjon
- Tavler
Som figuren over viser, bygger utviklingen på gjensidig påvirkning mellom utprøvning og programvareutvikling. Skolene over foretar en funksjonalitetstest etter visse kriterier. Samtidig vil diverse undervisningsprosjekter ved skolene bringe inn nye ideer m.h.t. egenskaper vi ønsker i produktet.

 

HISTORIKK 

Grunnlaget for Pegasus ble lagt under et kurs i telekommunikasjon på Hamarøy i Nordland (i 1987; Datasekretariatets regi), der m.a. skolefolk deltok. Kurset ble avsluttet med et arbeidsseminar som arbeidet med spørsmålsstillingen: "Hva skal en forlange av et kommunikasjonsverktøy for å få nytte av det i skolen?" Resultatet ble tatt vare på, bearbeidet av en Idé-gruppe. Denne utarbeidet prosjektsøknad for et nasjonalt prosjekt.
I tiden som har fulgt, er det holdt en rekke arbeidsseminarer med eksperter for å legge grunnlaget for en kravspesifikasjon for verktøyet. Den videre idé var et prosjekt under UFD med Hamarøy og Nordreisa videregående skoler, og Honningsvåg fiskarfagskole og videregående skole som utprøvingsskoler.
Prosjektet ble lagt under Datasekretariatet som ble "eier" av prosjektet.
Pegasus ble en paraply hvor endel programvarer skal utvikles i tillegg til det opprinnelige konseptet. Andre skoler er også dratt inn; de opprinnelige Pegasus-skolene ble skilt ut som eget prosjekt under navnet SPINN (skoleprosjektet i Nord-Norge).

 

HVORFOR WINIX?  

I tiden som er gått, har det reist seg mange kritiske røster til utviklingen av Winix. En av hovedinnvendingene går på at en allerede har en rekke produkter som kan brukes. Utviklingen har tatt lang tid 6, informasjonen til potensielle brukere av systemet har vært meget mangelfull.
Dette er en viktig grunn til at mange har tatt i bruk andre verktøy for å dekke sitt behov, særlig innen datakommunikasjon.
En stor fordel med Winix er at det har et felles brukergrensesnitt for svært mange tjenester. Winix bygger på Windows 3.0 i dette henseende. UFD utvikler annen programvare som er tilpasset Winix. På denne måten vil vi få et helt spekter av program som har felles ikoner/menyer i stedet for en babelsk forvirring av kryptiske inntastinger fra brukerens side.
En annen klar fordel med Winix nære tilknytning til Windows 3.0 er integreringen til andre Windows-applikasjoner og transportmulighetene mellom disse.
Skolene i SPINN har tatt konsekvensen av dette. Vi forsøker så langt råd er å benytte oss av standard programvare som går under Windows. Hensikten er å gjøre edb-verktøyet lettere tilgjengelig for lærere og elever, samt å spare inn på kursbudsjettet.
Innen datakommunikasjon vil brukeren også oppleve en forskjell. Serveren tar seg av adressering innen konferanse og elektronisk post mellom brukerne i lokal- og stornettet (LAN/WAN). Brukeren vil derfor forholde seg som om hun satt ved en tekstbehandler; ingen rullende skjermbilder eller venting på at modemet skal koble seg opp til en vert.
En annen stor fordel er at elevene i det lokale nett kan drive direkte elev-til-elev-kommunikasjon med elever som er knyttet til Winix; enten via fjerntjenesten eller om de arbeider i lokalt nettverk.
For organisasjoner ser vi det som en fordel å kunne bruke posttjenesten til intern kommunikasjon. Det er et kjent fenomen at det ikke er så lett å treffe Hansen når vi har bruk for å si han noe ...

 

MASKINVARE 

Maskinene i lokalnettet kan være 286/386-maskiner. Med utstrakt bruk av Windows-basert programvare vil det være en fordel å basere seg på 386-maskiner med større minne enn standard 1 mb. Winix arbeider best under MS-DOS 3.3.
Serveren i nettet bør ha 8 mb internminne og et platelager på over 300 mb; avhengig av antallet brukere; for de fleste skoler vil dette være bra.
Serverens operativsystem er interaktiv Unix (evt. Ctix), nettoperativsystemet er PCI.

 

PROSJEKTER 

Under marsjen med utviklingen av prosjektet Pegasus har ansvaret og beslutningene etter hvert blitt overtatt på sentralt hold, bort fra den gruppen som opprinnelig arbeidet med idéskapning og programutviklingen. Denne gruppen har etter hvert fått ansvaret for ett av flere nasjonale underprosjekt. Vårt prosjekt heter nå som nevnt SPINN (skoleprosjektet i Nord-Norge), som så har en rekke underprosjekter ved hver av de tre skolene.
Av prosjekter som er gjennomført i skoleåret 1990/91 kan jeg nevne: Lulesamisk (fjernundervisning i samisk ved Hamarøy videregående skole), Lupen (litteraturstudier; samarbeid mellom elever og lærere ved Hamarøy, Honningsvåg og Nordreisa videregående skoler - her har en benyttet seg av post og konferanser i Winix), fjernundervisning i norsk og engelsk (Nordreisa videregående skole).
En rekke ambisiøse planer er på beddingen for neste skoleår. Flere av disse springer ut fra de erfaringer skolene har gjort hittil under forsøkene.
I år har Nordreisa videregående følgende prosjekter:

 

  1. Milda: Elevene foretar målinger av sur nedbør. Det er innledet samarbeid mellom skolen og kommunen om målinger i lokale vassdrag. Dette prosjektet har også en samarbeidsdel med de to andre skolene i SPINN.
  2. Forsøk med nye læringsformer; selvstendig læring. Her sikter en på utstrakt bruk av Winix og kompatible program for å hjelpe eleven og frigjøre læreren til å ta seg av problemløsninger der ressurser må settes inn. Bruk av edb skal kombineres med organisatoriske tiltak. De fagene som er med i denne omgang er:

    3.  

    - norsk
    - matematikk
    - engelsk
    Alle i første klasse allmennfag. Windows 3.0 vil bli brukt som arbeidsbenk i edb-delen.
  3. Fjernundervisning går videre. I år er fagene norsk, engelsk, matematikk innen SPINN-prosjektet. Skolen driver også fjernundervisning i samfunnsfag over lokalradio. Over jul vil vi gjøre forsøk med konferanse mellom våre fjern- og stedlige elever i matematikk; de stedlige elevene skal være "rådgivere" for fjernelevene.

NOTER 

  1. Stiftelsen for Informasjonsteknologisk Prosjektvirksomhet ved Trondheim Ingeniørhøgskole.
  2. Honningsvåg fiskerfagskole og videregående skole, Nordreisa videregående skole, Hamarøy videregående skole.
  3. Local Area Network. Nett med (vanligvis) en server med arbeidsstasjoner knyttet til. Kommunikasjonen foregår gjennom kabler til serveren.
  4. Wide Area Network. I dag går kommunikasjonen mellom brukerne i et slikt nett typisk over telefonnettet (x.25). Det er foreløpig de tre nevnte skolene som er knyttet sammen i tillegg til TISIP og SSS.
  5. Informasjonen legges inn i en av vertsmaskinene i Pegasus-nettet. Brukeren kan søke etter informasjon uten å tenke på hvor i nettet (WAN) den befinner seg; dette holder systemet rede på.
  6. En grunn til dette er at det har vært satset betydelige beløp på programmeringsarbeidet, mens personressursene til utviklings-/utprøvningsskolene har vært meget beskjedne.
Svein Arne Rasmussen er lektor ved Nordreisa videregående skole i Nord-Troms og underviser i engelsk og tysk. Skolen var med i Handlingsprogrammet for innføring av datateknologi i skolen fra 1984. Siden 1988 har skolen vært med i Pegasus-prosjektet. Rasmussen har vært systemansvarlig for skolens nett, prosjektleder for forsøket under handlingsprogrammet, prosjektleder for SPINN lokalt på skolen, medlem i Idé-gruppen siden 1987, medlem i prosjektgruppen for Pegasus. Han har deltatt aktivt i utformingen av Pegasus-konseptet.